Matematikkvideo

Har begynt med storproduksjon av matematikkvideoer. Jeg har en elev i S1 som nå etterspør videoer fra alle emner jeg gjennomgår. Det er flere elever som også benytter seg av dem. Jeg synes dette er kjempemessig i forhold til at alle får ikke med seg alt ved tavlegjennomgang,(egentlig svært få). Tidligere har jeg laget en video nå og da på spesielle temaer og gjennomgang av prøver etc.

Jeg har testet ut ulike former når jeg lager videoene. Har brukt Jing (som er gratis), de tillater bare 5 minuttersbolker. Kan ofte være nok, man blir flink til å fatte seg i korthet. Eleven kan jo spole og spille så mange ganger han eller hun vil, så da gjør det ikke så mye om man er rask. Jeg har hatt problemer med å få lastet opp disse filene på Vimeo eller lignende, men det er sikkert bare noe som lett kunne la seg ordne, er ikke så inne i formater på mediafiler. Jeg har derfor lagret de lokalt på egen PC og bare lastet de opp i faget på It'slearning. (Lite rom for deling...)

Men nå er jeg meget fornøydnår jeg har fått siste versjon av Camtasia, har bedre mulighet til å redigere, klippe og lage lengre sekvenser. Store regneeksempler krever mer enn fem minutter. Gratis lagring på screencast.com (dog begrenset, men det var så utrolig enkelt når jeg lagret filen, den ble lastet opp samtidig). Jeg får gå over til Vimeo når det blir fullt.

Ny PC har jeg også fått. Det kommer nesten ikke noe sus når jeg spiller inn. Den første filen som ligger ute er med sus, den andre uten. Alle som ligger på It'slearning er med sus.

Jeg har også brukt tabletfunksjonen og skrevet med penn, jeg synes dette går raskere. Nå har jeg gått over til MathType, jeg tror jeg skriver raskt nok. Det blir penere og mer oversiktlig for elevene, tror jeg.

Erfaringen er at etterhvert blir det en rutine og jeg bruker ikke mye tid på det. Hvor vidt disse videoen egner seg for deling, vet jeg ikke. Jeg ser for meg "mine" elever når jeg snakker. Jeg vet hav jeg har gjennomgodt og hva som er viktig å fokusere på i forhold til mine elever. Samtidig er det ganske generelt og rett frem. Jeg løser oppgaver fra læreboken vi bruker, så det vil jo være nyttig å ha samme bok. Uansett, de som vil kan se, andre lærere kan få ideer til å lage det samme selv.

Hvordan motivere og vurdere elever i matematikk

Jeg var sammen med en kollega på et kurs i Tønsberg som hadde ovennevnte tittel. Kurshoder var Geir Botten. Et inspirerende og motiverende kurs for meg som underviser i matematikk. Målgruppen var lærere i vgs og ungdomsskolen. Spesielt lærere som har elever som ikke har valgt matematikk frivillig, og dem er det jo mange av. For alle dere der ute som ikke har vært på kurs med han, kan jeg anbefale en av bøkene hans: Meningsfylt matematikk. Han hadde hentet noen av eksemplene sine derfra.

Han ga oss mange nyttige innspill og ideer. For eksempel noe så enkelt som å la elevene lage tekstoppgaver selv. Hvor vi som lærere satte opp noen krav og rammer for tema og kanskje for svaret. Dette skaper ofte større engasjement og kan gi elevene økt forståelse for tekstoppgaver. I tillegg dekker det målet å kunne skrive i matematikk. Han nevnte en oppgave man kunne holde på med over tid. La elevene planlegge en ukes ferie for en familie på fire på Hitra. Hvor mye mindre penger har de når de kommer hjem? Elevene får en stor grad av frihet som gjør dem mer kreative, og de oppdager  at det er mye matematikk i hverdagslivet. Det blir nærmere dem, enn de ofte oppkonstruerte hverdgsmatematikkoppgavene vi finner i lærebøkene. Å konstruere en kontekts gjør det ikke nødvendigvis lettere for elevene.

Svaret er 8, hva er spørsmålet? Dette er en oppgave som kan benyttes på alle trinn og alle nivåer. Det kan være lekse, gruppeoppgave, introduksjonsoppgave og den kan benyttes innenfor de fleste emner. Man kan lage en samling med slike oppgaver. Her kan alle elevene bidra på sin måte og på sitt nivå. Jeg tenkte at det kunne lage en mappe på It'slearning, hvor elevene hadde tilgang til å legge ut oppgaver.

Videre snakket han om respons og vurdering i matematikk. Han brukte begrepet å rette med grønt. Når vi retter med en grønn penn markerer at det er elevens tanke og oppfatning, og da særlig det positive og utviklingspotensialet, en er interessert i. Han mener også at det å skifte ut den røde pennen gjør noe med den som skal evaluere besvarelse. Når du tar i en grønn penn skal den minne deg om at du skal lete etter noe positivt og muligheten for utvikling. Rettingen skal hjelpe eleven videre. Hjelper vi eleven videre ved å ha hovedfokus på antall rette eller antall feil? Vi må se etter potensiale for videre læring. Vi må forstå hva eller hvordan elevene har tenkt. Vi må gi respons som kan hjelpe eleven fremover.

Tilslutt snakket han om "Godbitark". På et godbit ark samler en godbiter fra elevbesvarelser. Disse godbitene kan være fra en prøve, men det er ikke nødvendig. På et godbitark kan man f.eks. samle ulike løsninger av en oppgave.  Et slikt ark vil vise elevene ulike måter å tenke på og kanskje stimulere dem til å prøve ulike løsninger selv om de er kommet fram til et svar.  Geir Botten sier også at det er viktig å få med seg alle elevene dersom man skal lage et slikt ark, slik at alle blir sett.

Foredraget varte en hel dag, alt kan ikke refereres her. Vi skal på et oppfølgingskurs 19. november, dette gleder jeg meg til. Det er også åpent for folk som ikke var på det første kurset. Kan anbefales. I mellomtiden er det meningen at vi skal teste ut noe av det vi har lært i klassene våre. Lurt konsept, det er lett at gode kurs går i glemmeboken når man ikke har "lekser".

Skolestart

Takk til Christine Kohts innlegg i A-magasinet i dag. Hun skriver stortsett underholdende. I dag er det en hyllest til lærerne. "Lærerne har direktesending på landets egentlige hovedscener hver eneste dag. Applaus!"

Jeg synes jo at min hverdag er langt bedre enn hennes beskrivelser, heldigvis. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i vikarbeskrivelsen. Det var slik jeg trodde det var da jeg begynte i skolen for 8 år siden, som vikar. Jeg var forberedt på det meste, fra tegnestifter på stolen til døde mus i vesken. Men elevene var bare søte og snille. Jeg husker tilbake fra jeg gikk på skolen, vi fant på mange skøyerstreker både mot vikarer og faste lærere. Dette mener jeg ikke lenger eksisterer i norsk skole. Hvorfor? Er ikke elevene kreative lenger? Gidder de ikke? Er de blitt snillere? Mer seriøse? Vel, det plager meg ikke,  jeg kan trygt gå inn i klasserommet uten å ta på et håndtak med såpe eller få en vannbøtte i hodet. Men kanskje er de morsomme og uskyldige skøyerstrekene blitt til mer voldelige episoder?

Det er lenge siden jeg har skrevet i bloggen. Tror jeg er en høst og vinterskriver. Vår og sommer er utetid for meg, og PC-skjermen passer ikke ute i sola!

Det blir spennende med nytt år. NRK-skole satsing. Matematikk vg1 på NDLA og mye VURDERING. Synd at mest sette klipp på NRK-skole er "Den lille gangetabellen". Den har jeg benyttet meg av når jeg holder kurs innenfor matematikk og IKT-bruk, den har ikke vært så kjent.

Undervisningsopplegg i matematikk 1P

En lærerkollega fra Jessheim og jeg har sammen utarbeidet et undervisningsopplegg i økonomidelen i matematikk 1P. Dette er på oppdrag for LAMIS (Landslaget for matematikk i skolen) og Fokus bank. Du finner det på LAMIS'sider under undervisningsopplegg. Eller direkte ved å klikke her. Lenge siden jeg har blogget, men tenkte det var et ekstra sted å dele dette med flere, så da ble det et lite innlegg. Håper mange har nytte av å bruke dette. Gi oss gjerne tilbakemeldinger, så kan vi eventuelt forbedre det.

Video til bruk i matematikk og økonomifag

CommonCraft har mange gode og enkle instruksjonsvideoer som kan benyttes når man skal lære seg endel Web2.0 verktøy. Det var der jeg begynte. De har også noen gode videoer som tar for seg sparing, lån og investeringer. Disse kan brukes i matematikk 1P, eller S2 når man har om økonomiske modeller og selvsagt i flere av økonomifagene. Gleder meg til jeg kan finne tilsvarende på norsk. ....

De andre relaterte videoene dukker opp på Youtube samme sted som denne:

Kunst = lyst

Ta en titt på denne korte videosnutten, fra lærerverket i norsk for yrkesfag fra Gyldendal. Dette er ikke mitt fagområde, men jeg må si jeg er ganske enig med Axel Hennie. Dette gjelder vel ikke bare norsk i yrkesfagene, men kanskje flere fag og studieretninger.

Litt humor

Jeg prøver alltid å finne litt humor å krydre undervisningen med. Det er ikke mye rundt omkring i de fagene jeg underviser i. Det jeg finner legger jeg ut til elevene på fagbloggen min. Det siste jeg fant var NRK's blogg: Cash-web.

Kvalitetsundersøkelsen, andre undersøkelser og tidsbruk

Lærere, eleverog foreldre svarer stadig vekk på undersøkelser om skolen. Hjelper det? Hvordan brukes resultatene?  Hva får man ut av for eksempel dette spørsmålet?

En lærer i videregående skole har kanskje mellom 90 og 120 elever. Hvordan elevene mestrer fagene er vel egentlig veldig varierende. Kanskje er det ganske normalfordelt, selvsagt avhengig av skoleslag. Når jeg svarer på denne undersøkelsen sier jeg ingenting om hvilke elever jeg underviser. Går de på vg1? Går de på SSP eller Helse og sosial?

En stor del av undersøkelsen består av slike generelle formuleringer. Karakterutskriften gir kanskje et vel så godt svar på ovennevnte spørsmål?

Dette er blant de tusen ting jeg skulle ønske det brukt mindre tid på i skolen. Kan vi ikke få tid til å ta oss av elevene våre? Hjelpe dem til å bli gode. Jeg liker egentlig ikke å klage i bloggen, for man kommer sjelden noe vei med det. Men av og til så må jeg bare få ut litt frustrasjon. Dette sammen med alle rettighetene elevene har og alle pliktene vi lærere har. Det er kanskje mye av det som han skriver i sitt innlegg som frustrer mest. Pålagte fagsamtaler og elevsamtaler, når skal vi undervise? Alt skal dokumenteres. Dette er ikke gode innsalgsfaktorer for å øke rekrutteringen til læreryrket. Kampanjen "Har-du-det-i deg?"   viser ikke fremtidige lærere denne siden. Ta testen her. Jeg passet til å være lærer etter den testen, men slik skolehverdagen når er, så er jeg i tvil. Viser forøvrig til Marita som skriver mye mer om mye av det samme.  Spennende å se om det kan bli reduserte krav til lærerens plikter i hverdagen? Tidsbrukutvalget skal se på det...

Høringsbrev matematikk

Jeg så at det var lagt ut høringsbrev i matematikk. Det kommer noen meget sentrale forslag som jeg regner med at mange matematikklærere vil applaudere. Det som kanskje er viktig er å si fra at man er enig, hvis man er det. Noe jeg tror mange er. Klikk her for å lese å si din mening. Utrolig hvor lang tid det tar før slike ting som mange kommenterte da læreplanen var ute på høring, blir endret.

Bruk av meningsmåling i klasserommet

Jeg har hørt Rune Krumsvik holde foredrag flere ganger om pedagogisk IKT-bruk i skolen. Da har jeg alltid blitt litt misunnelig på de kontrollene han deler ut slik at vi kan stemme anonymt, eller si vår mening og det kommer opp på projektoren direkte. Sånn har jeg også lyst på, har jeg tenkt. Da jeg vet at man ikke kan få alt man har lyst på fant jeg på en gratis og enkel løsning. Bruk av meningsmåling i bloggen. Jeg stiller noen ganger spørsmål i klassen som feks, hvor mange trenger en gjennomgang til? Hvor mange er forberedt til timen i dag? Hvor mange husker noe fra logaritmeregning som vi gjenommgikk i fjor? (der vet jeg ofte svaret!). Svarene jeg får varierer, selvsagt tør ikke alle å rekke opp hånden å si at de ikke skjønte noe. Kanskje får man ærligere svar ved hjelp av meningsmåling? Kan selvsagt bruke undersøkelse i It's learning, men det blir mer omstendig. Får jeg svar om at kun en trenger ekstra gjennomgang, ja da kan jeg si at vedkommende kan si fra eller sende melding, så tar vi det individuelt etterpå. Kanskje skal jeg lage en sånn når jeg skal holde foredrag om IKT og matematikk på Kongsbergkonferansen i morgen. Spørsmål som: Synes du at det jeg står og sier er bare tull? Greit å få umiddelbar respons også kanskje prøve å forbedre meg underveis. :) Jeg har ikke testet det ut ennå, kom på ideen akkurat nå. Skal prøve på fredag i samfunnsøkonomi, har allerede lagt den inn.

Deling på tvers av fylkesgrensene

Mitt siste blogginnlegg ga flere tanker. Vi er endel lærere som blogger og deler erfaringer. Skoleledere i Rogaland blogger (de har fått det i "lekse" fra Arne Krokan). Hvorfor blogger ikke alle som sitter som ansvarlig for pedagogisk bruk av IKT i fylkene? Jeg kjenner til en noen (måtte rette opp originalinnlegget etter jeg fikk kommentar fra June). De kan jo dele sine ideer med hverandre? Lærere oppfordres til å dele og å samarbeide. Vi snakker om å få en delingskultur i skolen. Etter det jeg har lært i organisasjonsteori så er det sentralt at en ønsket kultur er gjennomsyret fra toppen og ned eller motsatt. Norge er et lite land, norsk er et lite utbredt språk, vi burde jo dele på det vi har planer og tanker om en god skole med god pedagogisk bruk av IKT. Jeg vet hva mange av dem sier: "Nei, dette har vi ikke tid til." Det handler om prioriteringer. Jeg tror at på sikt vil man spare tid, fordi man kan få noe fra andre som man slipper å tenke ut selv. Eller at ens egne halvtenkte gode ideer får innspill fra andre og blir til enda bedre ideer. Kanskje kan man spare reisetid og møtetid? Det burde finnes en arena for slikt uformelt samarbeid, synes nå jeg. Er det noen som tar oppfordringen?

Lederopplæring i Rogaland Fylkeskommune

Jeg var så heldig å bli spurt av Arne Krokan å holde et innlegg på en samling for skoleledere i Rogaland i går, som endel av deres lederopplæring innenfor IKT. Der fikk jeg med meg foredrag av Rune Krumsvik og Hans Tilset også. Jeg har hørt begge før, men gode ting kan ikke sies for ofte. Utrolig nyttig med repetisjon. Sistnevnte hadde mange påstander om hvordan skolen som organisasjon fungerte sammenlignet med næringslivet. Blant annet:

Er det en tradisjon for tilbakemelding og krav fra overordnede hvordan lærerjobben gjøres?
Det er ikke vanlig å dele undervisningsopplegg med andre - eller å benytte seg av noe andre har laget.
Er det et reelt samarbeid mellom lærere? Eller er det mer som å gjøre tjenester for hverandre?
Kan lærere definere mål? I eget arbeid har lærere tradisjon for å beskrive aktiviteten istedet for å beskrive målene.
Vi er alle like: Ganske uvanlig med en leder for grupper og prosjekter. I stedet brukes ansvarlige og koordinatorer. Altså ingen som tar et egentlig ansvar.
Ingen "vi-organisasjon"! Læreren har større tilknytning til klassen sin enn til skolen som organisasjon.
Skolen har vanligvis få eller ingen arenaer for refleksjon og bearbeiding av sentrale problemstllinger ved skolen.

Dette gir interessante tanker, man kan være enig eller uenig, på noen skoler var det kanskje sånn, noen har kanskje delvis beveget seg bort fra dette. Jeg kom selv inn i skolen etter 10 år i privat næringsliv og kan si meg enig i mange av Tilsets påstander. Jeg jobber i dag ved en skole som jeg mener er ikke passer til hans beskrivelse, men etter å ha vært rundt og holdt kurs på mange skoler så har jeg erfart mange interessante holdninger. Man skal ikke være lenge innenfor noen skolevegger før man fornemmer mye av kulturen som eksisterer.

Rune Krumsvik hadde samarbeidet i fire år med Godøy skole, de startet i 2000 med pedagogisk IKT bruk. Han siterte rektorved Godøy skole: "Det er om å gjøre ikke å få strekk i laget ". Han mente med det at det var viktig at spriket blant lærerne ikke måtte være for stort når det gjaldt digital kompetanse. Det kan jeg være enig i, men det er nettopp det som er virkeligheten ved mange skoler. Men kanskje er strekket større enn man tror? Må alle lærere kunne Excel feks, må man gå veien om det som mange synes er "kjedelig" og vanskelig datakunnskap for å bruke blogg i undervisningen? Kanskje er det mange lærere som tror at toget er gått? At terkselen bare blir høyere og høyere og vegringen blir større fordi IKT-verden raser fremover i superfart. Jeg vil påstå at det går alltid an å hoppe på i fart, man trenger ikke ha alt grunnleggende i bunn for å benytte seg av Web2.0 i undervisningen.

Det er spennende å høre på slike foredrag, for det gir så mange tanker i etterkant. Har ennå flere, men det får bli et nytt blogginnlegg senere.

Sinus seminar i matematikk

På torsdag og deler og fredag var jeg på Cappelens matematikkseminar for vgs. Mye interessant stoff. Spesielt Markus Hohenwarter som er mannen bak Geogebra. Slik jeg ser det, så vil de fleste elevene i vgs kunne greie seg med dette verktøyet  fra høsten 2009. Det vil si at det bør være unødvendig å kjøpe kalkulator på PC eller håndholdt kalkulator. Når det gjelder R2 og R1 kjenner jeg ikke fagene godt nok til å påstå at det også gjelder de fagene. Men programmet utvikles stadig. Det som er viktig er at skolene setter av tid før sommeren slik at alle lærerne kan lære seg dette skikkelig. Via Norsk GeoGebrainstitutt blir det stadig flere som blir sertifiserte kursholdere som kan komme til skolene å holde kurs.  Det vil nok være en god investering. Ref. denne doktorgraden her.

Tom Lindstrøm snakket om rekruttering til realfagene. Ganske skremmende få. Ellers fikk vi mange tips fra John Mason på utforskende matematikk. Du finner endel av dette her.

Det hele ble avsluttet med et foredrag av Inge Grythe om matematikkeksamen. Vi fikk dessverre ikke vite eksamensoppgavene, kanskje ble vi litt klokere. Han snakket mest om R2 eksamen, det faget har ikke jeg. Egentlig litt paradoks. Det er det faget som færrest elever velger, men samtidig er det jo det store lokomotivet i matematikkfaget, så det er bare å resignere akkurat der. Dessverre.

Alt i alt fikk jeg endel faglig utbytte og det er jo bra.

Blogg og It's learning

Jeg bruker blogg i det ene faget jeg underviser i. Det vil si at elevene skriver blogg og jeg har en fagblogg. Jeg har ikke hatt lyst til å kommentere rett i bloggen. Dette fordi jeg er redd jeg kan skrive noe som ikke bør kringkastes til alle og enhver. Men jeg har likevel lyst til at de skal bli sett og vite at jeg leser bloggene deres. I tillegg har jeg noen få elever som ikke ønsker å skrive blogg. Dette løser jeg ved å lage en oppgave i It'slearning, der må elevene legge inn lenke til bloggen sin, eller til et spesielt innlegg hvis jeg ønsker å vurdere det spesielt. Dette legger jeg inn tidsfrist på. Jeg åpner da en og en "elev-besvarelse" , klikker på lenken og skriver kommentar i It'slearning, evt. karakter hvis det er bestemt.

Dette er ikke akkurat revolusjonerende tanker, men jeg synes det gir en god kombinasjon av åpenhet og beskyttelse innenfor en besvarelse.

Prokrastinering

Handler om en innebygd motstand mot å sette i gang.  Amerikanske forskere mener at fra 80 til 95 av studentene lider av prokrastinering. Les mer om dette her. Jeg lider nok selv i større eller mindre grad, men er blitt flinkere med årene. Tilslutt i artikkelen blir det nevnt at dette kan bli et økende problem fordi: "- Før kunne en student eller elev sette seg med pennen og et blankt ark. Satt du lenge nok, vant kjedsommeligheten over motstanden. Da var det bare å begynne å skrive. Dagens datamaskiner har ikke blanke ark. Du kan alltid surfe litt, spille spill eller gå på Facebook. Og så må du sjekke om det er kommet en mail..."  Nytt år og nye forsetter. Vi må hjelpe elevene våre. Viktig med bevisstgjøring. Trening i selvkontroll, tror det er viktig å trene dem nå så kanskje det blir bedre når de kommer på universitetet. Derfor er ikke overvåkning av PC'er løsningen. Jeg tror vi må lære elevene å jobbe med delmål. Dag Otto Lauritzen (syklisten) nevnte det i forbindelse med toppidrettsutøvere og at næringslivet hadde mye å lære der. Tror dette også gjelder elever. Vi kan gi dem kortere frister, dele opp lengre innleveringer ved at disposisjonen må være ferdig til en dag, et minimums antall oppgaver må være gjort innen en kort frist. Leste en artikkel i A-magasinet om dette emne i høst, men finner den ikke igjen. Hadde tenkt å skrive noe da, men utsatte det.....