Delingsøkonomi

Denne bloggposten skrives i forbindelse med mitt studie på NTNU i Teknologiendring og samfunnsutvikling.Tema er delingsøkonomi.

 

Internett gjør at det er mye enklere å tilby delingstjenester. Det finnes nettbaserte "Torg" for å tilby ulike tjenester for eksempel overnatting privat (Airbnb) og frakt  (Easybring) . I artikkelen fra Financial Times blir dette problematisert fordi mye av disse tjenestene blir etter hvert i grenseland mellom å tilby vennetjenester og det å drive økonomisk business. Hvor går grensen? For å frakte folk skal man ha løyve, hotellmarkedet er regulert med lover og regler. Hva med forsikring og rettigheter etc.? Airbnb og Easybring tar seg av sistnevnte og reduserer risikoen ved slike tjenester, men det blir en annen type konkurrent for transportselskapene og overnattingsstedene.

 

 I artikkelen nevnes det at om en 10 års tid så handler det ikke om å eie alt selv, men ha tilgang til for eksempel bil når man trenger det. Dette vil jo på sikt medføre redusert forbruk, færre kjøper bil,  verktøy eller andre kostbare bruksgjenstander. Dette medfører lavere økonomisk vekst, men er positivt sett fra et miljøperspektiv. Den økonomiske utviklingen i Kina for eksempel medfører at Kina kommer opp vårt nivå når det gjelder forbruk. Dette vil ikke være bærekraftig. Så kanskje tvinger det seg naturlig frem denne delingsøkonomien, hvordan veksten og velferdsstaten skal opprettholdes blir da en utfordring.

Det å eie ting i dag gir ofte ikke så høy status som tidligere. På 60 tallet var det færre tilbydere, mindre å velge mellom, status å eie. Nå kan "alle" eie "alt", altså ingen status lenger.

Interessant artikkel i Asker og Bærums lokalavis Budstikka om samkjøring. Hvis noen hadde foreslått samkjøring for 20-30 år siden,   så ville folk tenkt stakkars, har du ikke råd til bil du da? Eller har ikke familien to biler? (80-90-tallet) vi kan jo alltids hjelpe deg. Dette er igjen positivt for miljøet, for andre bilister men kanskje ikke for kollektivselskapene (men kanskje er det ikke noe alternativ).

Ungdom på 18-20 som kjører "pirat",  er også i grenseland. De legger ut på FB: "Jeg kjører i kveld."  Såpass mange gjør det, slik at det er etablert en standard hva det skal koste. Tjenere da taxinæringen mindre penger?

 Alternativet hadde kanskje ikke vært taxi(for dyrt for de unge), men buss/bane,  foreldre som henter, eller at en av ungdommene holder seg edru og kjører, og hvis han gjør det, ja da kjører han like gjerne flere den kvelden, altså "piratkjøring" . For politiet er det ok, ungdom blir fraktet trygt hjem, foreldre er fornøyd og ungdom er fornøyd. Det man i samfunnsøkonomien vil kalle paretooptimalt. Bortsette fra at kanskje trafikkselskapene tjener mindre, men det er nok marginalt, ofte er dette etter at buss/bane har sluttet å gå. I perioder med høy etterspørsel etter taxi, jul etc., er det voksne selv som benytter seg av dette, barns venner etc. Jeg skriver pirat i anførselstegn. Da dette kan betraktes som vennetjenester, ungdommen ønsker ikke kjøre ukjente eller sitte på med ukjente, derfor blir det kun venner eller kanskje venners venner for å føle seg trygge.

 Kanskje går verden litt tilbake, redusert forbruk, lavere vekst, eie mindre, mer byttehandel. Positivt for miljøet men en utfordring for opprettholdelse av dagens velferdsstat.